Fyrhistorien

Tirsdag 20.september 1859 kl. 6.38 ettermiddag tentes lyset for første gang i det som den gang het Torgauten fyr. Andreas Zimmerlund, den nyansatte fyrvokteren, hadde første vakt – til kl.0130 på natta. Været den kvelden var ”blandet” og vinden ”sydvestlig frisk kuling”…

Det var ikke helt tilfeldig at fyret ble bygget det året. Stortinget hadde allerede i 1854 opphevet ”Sagbrugsprivilegierne”. Vedtaket gikk ut på at fra 1.januar 1860 kunne i prinsippet den som ønsket det, få lov å starte sagbruksvirksomhet. Tidligere hadde det kun vært privilegerte sagbruk ved herregårdene som kunne sage tømmer.

Floa utenfor Gressvik hadde vært et viktig utskipningssted for tømmer i flere hundre år, men nå skulle virksomheten bli adskillig større. 2.jan. 1860 startet to sagbruk opp, hvorav et var Gressvik Bruk. Trafikken med seilskuter som hentet skårne og høvlede materialer, ble etter hvert meget stor. Med seilskuter var det bedre å gå over Lera og inn Vesterelva, enn mot den sterke strømmen i Østerelva. Odden ytterst ved Torgauten kunne være lei. Kom en inn fra havet, kunne en trenge en veiviser. Fyrdirektøren så klart behovet for et innseilingsfyr til Fredrikstad på dette utsatte sted. I 1858 kjøpte staten Strømsholmen av gårdene på Torgauten. I løpet av vinter, vår og sommer 1859 ble fyrbygningen oppført, ytterst på pynten mot Søsterøyene. Like innenfor lå uthuset. Litt nordøst for huset ble det minert ut en brønn i fjellet, og i Strømsund, på den andre siden av øya, ble det bygd et bårhus/sjøbod.

Andreas Zimmerlund, den første fyrvokteren, startet karieren i marinen. Etter en skade søkte han seg til Fyrvesenet, som den gang lå under Marinekontoret i Forsvarsdepartementet. Han startet fyrkarrieren som assistent på Færder i første halvdel av 1850 åra. Han søkte og fikk fyrvokterjobben på Torgauten. Familien Zimmerlund talte 4 personer: Andreas f 1825, kona Marie f 1822, sønnen Michael f 1848 og datteren Marie Louise f 1851. Familien ankom Strømtangen den 5.august 1859. Zimmerlund fikk da ca. 1 ½ måned på å prøve fyret før den offisielle startdagen, den 20.september.

Andreas Zimmerlund var en betrodd mann. Da beboelseshusene på Færder og Homlungen på Hvaler ble oppført i 1867, var Zimmerlund fyrdirektørens utsendte. Han fartet veldig mye rundt i fjorden i disse 2 årene. Båt hadde han. Det står flere steder ”egen” båt, noe som må bety at han eide båten selv.

Etter en storm i september 1875 skrev han: ”Ved Bryggen var det meget ilde. Den holdt, men en av mine Baade sank og gikk tabt. Den Anden fyldtes, og alt Inventar borte. Den 3dje og mindste blev med Nød i fuld Behold”. Altså hadde Zimmerlund hatt 3 båter før stormen det året.

I folketellingen for 1865 står det oppført et 1-tall i rubrikken for”stort kveg”. Det betyr at de hadde en ku.
I beskrivelsen av fyret når det sto ferdig i 1859, står det at de hadde fjøs, eller som det heter i originalen:
«Fjøset er indrættet til 2 Nød.» Men hvordan han skaffet fôr, og om 1-tallet kan være skrivefeil, det vet vi ikke.

Det er imidlertid aldri omtalt noen ku i Zimmelunds etterlatenskaper.

Zimmerlund var for øvrig ganske skrivefør. Han var jo statstjenestemann og måtte skrive mye. Han måtte også føre flere slags regnskaper. Dessuten var han en ivrig skribent i lokalavisa, Fredrikstad Tilskuer. Han skrev månedlig i den fra starten i 1868 og i hvert fall til 1884 (16 år). Her skrev han om livet på Lera og på Onsøylandet.

Zimmerlund gikk i pensjon 4.mai 1886. I sitt siste brev til Fyrdirektøren denne dagen brukte han fremdeles Torgauten Fyr. Den nye fyrvokteren, Baltazar Pedersen (BP) brukte derimot fra første brev, også datert 4. mai, Strømtangen Fyr, som har vært navnet siden.

Baltazar Pedersen f. 1850 kom fra Torbjørnskjær, der faren var fyrvokter. Det var en stor familie som kom til
Strømtangen det året. Kona Emilie fødte sitt 9. barn på Strømtangen i 1887. Emilie døde 15 dager etter fødselen av barselfeber, og BP fikk det problematisk. Han skrev til Fyrkontoret at han satt der ute på fyret med ”9 ukonfirmerede, moderløse Barn”. Fyrhuset var dessuten bare halvparten av nåværende fyrbygning. Han fikk året etter tak i Julie Olsen som husholderske. Noe senere, i 1893, giftet han seg med Julie. BP var en ivrig forkjemper for Redningssaken og var den drivende kraften i Halvorsrød Kreds af Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning. Landforeningen ble stiftet et par år etter lokallaget på Halvorsrød (stiftet 1 pinsedag 1890).

Lokallaget hadde 2 viktige programposter:

1. Opprette telefonforbindelse mellom Strømtangen Fyrstasjon og Fredrikstad. Det ble en realitet i 1895.
2. En signalstang burde anbringes på Søndre Søster, slik at skipbrudne kunne få varslet land. Dette ble ferdig
ca. 1900.

BP startet tidlig med en hånddrevet tåkelur. Når seilskutene i dårlig sikt nærmet seg land, kunne de fra skipsdekket sveive sin tåkelur. Denne ble da hørt på fyret, og den som hadde vakt, kunne gå ut på fjellet og svare. Slik varsling holdt man på med i 30 år.

I 1913 ble det installert en fast tåkelur i maskinhuset på Strømtangen. Til å få lyd i tyfonen, trengte en luft. En
kompressor sørget for det. Men aggregatet måtte passes. Nå ble det behov for en assistent på Strømtangen. Fyrhuset ble forlenget med en ekstra leilighet og ble stort sett slik huset er i dag.

Fyrvokter Mangor, som fulgte etter BP, var en av de første i Onsøy som hadde motorbåt. I et brev datert 7/4-1914 står det bl.a: ”… jeg var selv med min Motorbaad og bragte det om bord.” Torger Rasmussen fra Hvasser var fyrvokter fra 1925 til 1945. Han opplevde således Smuglertiden og 2.verdenskrig her ute i fjorden. Han hadde lite problem med tyskerne under krigen. Hva han drev med i smuglertiden vet vi ikke.

Etter krigen, omkring 1950, ble det installert dieselaggregater til produksjon av elektrisk strøm. Fyrfolket fikk
også strøm, men de fikk ikke bruke den ubegrenset. Dieselen var dyr, og Fyrvesenet sparte der de kunne.

I 1977 ble fyret automatisert og avfolket. Selve fyrlykta ble plassert i en betongsøyle et par meter utenfor den gamle lykta. Folket reiste på land.

I 1995 fikk man elektrisk strøm fra fastlandet. Det var Meteorologisk Institutt i Oslo, sammen med hyttefolk på Torgautenøya som fikk til dette. Værstasjonen på Torbjørnskjær ble nedlagt i 1990 og opprettet som en (hel)automatisk værstasjon på Strømtangen fra 1995. Nå hadde man både strøm og telefonlinje for overføring av data (måleresultater).